I går prøvde (er vel det riktige ordet) Inger og jeg å holde foredrag om fasteaksjonen for en gjeng (30) konfirmanter.
AIAIAI! Jeg har aldri opplevd en verre gjeng :O Var vel ikke så mye poeng at vi var der. Den eneste gangen det faktisk var stille (mer eller mindre) var da vi viste fasteaksjonsfilmen. De lo og stilte teite spørsmål med vilje, og var så irriterende som bare 14-åringer kan være. Jeg ble latterlig sint (litt oppgitt kanskjeeee) og så kjempestygt på en liten drittunge som fortjente det (det er ikke hverdagskost fra meg nei!).
Da vi var ferdig sa presten til oss at vi burde snakke litt saktere neste gang vi skal holde foredrag.
Jeg sa: "Åja, jeg begynner alltid å snakke fort når jeg merker at de jeg snakker til er urolige" (= jeg gidder bruke unødvendig tid på å snakke til folk som ikke bryr seg en dritt om hva jeg sier).
Presten: "Ja, men det er ofte derfor de blir urolige skjønner du, de forstår ikke hva dere sier"
Jeg: ! (Sææærlig at det er VÅR feil at ungdommene er så bortskjemte og trangsynte og uoppdragne at de ikke gidder å følge med!)
Det var en uforglemmelig opplevelse med andre ord. Må også nevnes at presten trodde Inger og jeg var to konfirmanter da vi kom, hahaha! :D
..jaja, nå har vi alltid noe å sammenlikne andre foredrag med ;)
jaujau, det var en fascinerende opplevelse. alle andre foredrag i lang fremtid kommer til å virke som himmel på jord.
SvarSlettmen ja, drittunger.
pengekonfirmanter.
men når jeg tenker meg om skal jeg kanskje ikke si så mye på det. :p njehehehehehehehe.
haha, ja, og det er jo en fordel.
SvarSlettsjoner, njehhehe...jeg vil kalle meg en tradisjonskonfirmant ;)